Hopp til innhold

Blond Readhead/ 23

mai 20, 2010

Slik føres man med strømmen og har ingen vilje.

Man reiser mot det ukjente, en reise i en selv.

Man har gitt sitt liv til usynlige hender

og venter spent på hva som skal skje med det

Et navn kan være nok, ting man har plukket opp.

Slik settes sinnet i sære svingninger

Symbolsk mosaikk, der det før var en strøm av tilfeldighet

Jeg ville bare det umulige, det vanvittige, det vidunderlige!

En udefinerbar dragning gir livet en retning

Man overgir seg til livet i nåde og unåde

Fantasien svarer som en stemmegaffel

på den mørke forlokkende klangen i et navn

Jeg ville bare det umulige, det vanvittige, det vidunderlige!

Jeg ville bare det umulige, det vanvittige, det vidunderlige!

Hjulene pisker svart røyk. Hjulene synger om flukt og forventning.

Hjulene dreier rundt og rundt inne i brystet. Horisonten rører ved mitt hjerte.

Jeg ville bare det umulige, det vanvittige, det vidunderlige!

Jeg ville bare det umulige, det vanvittige, det vidunderlige!

Axel Jensens Ikaros  (redigert av Heidi Køhn til en forestilling under bearbeiding)

Ingen kommentarer ennå

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.